Italiaskeluv

I dag så jeg mine to første fotballkamper på bar i Bologna. Den første, Juventus mot Siena, var ganske treg, men da Juventus ble tildelt frispark noenogtjue meter fra mål, klappet Juventus-supporterne og pustet lettet ut. Il Juventino Vincenzo gjorde det klart for meg: nå scorer Del Piero. Sempre. Det hadde vært ganske stilig hvis han faktisk gjør det, tenkte jeg.

http://www.youtube.com/watch?v=ZAS9VzopSrE

Kampen endte 1-0.

Den andre kampen, Roma mot AC Milan, så vi sammen med Ricardo og Achille, som begge er AC Milan-tilhengere. Roma tok ledelsen i stillhet, og de italienske vennene mine valgte heldigvis å overse det faktum at det var norske John Arne Riise som la innlegget.

Etter Vincenzo gikk hjem i pausen (han har eksamen i morgen), kom Milans utligning.  Den ble etterfulgt av fryd, skrik, banning og gammen. Milans neste mål kom fire minutter senere. Achille klarte ikke å holde seg.  Han hoppet opp på stolen, klemte meg og ropte “mamma mia, mamma mia, mamma mia!” Det var ingen tvil om at il Juventino Vincenzo sin avskjed var årsak til den denne plutselige Milan-suksessen. Et romansk mål før slutt gjorde likevel at kampen endte 2-2.

Det ser ikke ut til å være noen streng korrelasjon mellom hvor man er fra og hvem man holder med her i Italia. Både Vincenzo og Achille er fra Calabria (sør), men holder, som nevnt, henholdsvis med Juventus (fra Torino i nord) og Milan. Det at Calabrias fotballag er i 4. divisjon har kanskje også noe å si.

Annet som har skjedd:

Claudio har forklart meg at i Italia betyr grønt trafikklys gå, rødt betyr stopp og gult betyr løp.

Vincenzo tilbød servitrisen på et glass vin av den som hun selv serverte oss. Hun takket ja, drakk et glass, og la igjen telefonnummeret sitt.

Giacomo foreslo en sightseeing-rute for meg. Jeg fulgte den ikke, og endte opp utenfor kartet av Bologna. Her er noen bilder fra turen min:

For de av dere som har lyst på en virtuell rundtur i Bologna: http://www.comune.bologna.it/girabologna/